Sak 2020/312, rådgivende sak
Noen uklarheter fra starten, blant annet hadde ikke kontraktene estimerte verdier, således er det vanskelig å si om man hadde brukt vektet for verdier.
En interessant sak med mange emner.
Anbudet bestod av 2 delkontrakter hvor anbydere kunne delta i begge hver for seg eller begge samlet.
Det henvises for eksempel i punkt 6 til at det var angitt ulike dokumentasjonskrav for hver av del kontraktene..
Allerede fra starten gikk det galt, dette under fra punkt 8 hos KOFA, man endrer men henviser allikevel til konkurransegrunnlaget (se siste setning i avsnitt under).
«Avinor ser det hensiktsmessig å be om pristilbud samlet for delkontrakt 1 og delkontrakt 2, og vil oversende oppdatert vedlegg C prisskjema hvor leverandøren oppfordres til å innlevere samlet revidert pristilbud for begge delkontraktene. Avinor vil se konkurransen i helhet og evaluering skjer i henhold til konkurransegrunnlagets krav og kriterier.»
Det var store forskjeller i poenggivningen og korrekt skal nok være 51,81 ref punkt 11, går ikke mer inn på det da det nok er en skrivefeil.
Det henvises til at samtlige tilbydere ønsket denne endringen, altså fra del kontrakter til «alt i ett».
Valgte leverandør ble valgt for begge kontrakter basert på at de hadde det totalt sett beste tilbudet om man la sammen begge.
(22) Det følger av forskriften § 15-3 at når en anskaffelse er delt opp i delkontrakter, skal det i utgangspunktet foretas en tildeling for hver enkelt delkontrakt. Bestemmelsen i § 15-4 (3) gir oppdragsgiver likevel mulighet til å «[…] tildele en samlet kontrakt til en leverandør», selv om man har tillatt leverandørene å gi tilbud på flere delkontrakter. Videre følger det av bestemmelsen at «[d]ette gjelder selv om leverandøren ikke har levert det beste tilbudet for hver delkontrakt, når det samlede tilbudet fra denne leverandøren totalt sett oppfyller tildelingskriteriene bedre». Forutsetningen for at oppdragsgiver kan foreta en slik samlet tildeling, er imidlertid at oppdragsgiver forbeholder seg retten til dette i kunngjøringen av konkurransen.
(33) For klagenemnda er det ikke nødvendig å ta stilling til om en i utgangspunktet vesentlig endring kan repareres på denne måten, eller om tilbydere som har samtykket er avskåret fra å angripe endringen i ettertid. I vår sak opplyste nemlig innklagede ikke om hvordan den samlede tildelingen ville foregå, utover en henvisning til «konkurransegrunnlagets krav og kriterier». Selv om det var kjent for tilbyderne at innklagede ville foreta en samlet tildelingsevaluering, var det derfor ikke klargjort hvordan evalueringen ville foregå. Den innbyrdes vektingen av de to delene som opprinnelig utgjorde delkontrakt 1 og 2 var ikke selvforklarende, og det var uklart hvilken funksjon det samlede pristilbudet ville ha i tildelingsevalueringen. På denne bakgrunn finner klagenemnda at endringen av konkurransegrunnlaget kan ha hatt betydning for utfallet av konkurransen, og er derfor å regne som en vesentlig endring.
Nemda går gjennom mange forskjellige vinklinger og dekker saken godt.
I denne saken ville klager ha vunnet delkontrakt 1 og tapt delkontrakt 2 og endte opp med å tape alt.
Vår praktiske erfaring kan kort summeres, man kan tenke seg et utall forskjellige scenarier her, her er noen:
For eks kan man ved å dele opp kontrakter få med flere aktører, kanskje er ikke alle kvalifisert for eller har kapasitet til å delta i alle.
Kortreist (mat) og annet, oppdeling av kontrakter åpner for dette.
Spesialisering.
Å slå sammen anbud kan også åpen for taktisk prising av enkelte deler som er vektet tungt.
Man kan også tenke seg situasjoner hvor det er 3, 4 eller flere delkontrakter, da kan man komme situasjon hvor det er forskjellige vinnere for de individuelle kontrakter men ingen av disse får total kontrakten.
Videre følger det av bestemmelsen at «[d]ette gjelder selv om leverandøren ikke har levert det beste tilbudet for hver delkontrakt, når det samlede tilbudet fra denne leverandøren totalt sett oppfyller tildelingskriteriene bedre».
Vi mener denne lovhjemmelen over på generelt grunnlag i så få tilfeller som mulig bør benyttes, blant annet fordi det ikke fremmer dynamikken innen innkjøp hvor det beste tilbudet skal velges. Det vil fremstå som urimelig at en leverandør velges for hele kontrakten om man for en eller flere delkontrakter er langt nede på listen, i dette tilfelle var valgte leverandør faktisk rangert som nummer 4 på delkontrakt 1, differansen i score framstår også som betydelig, 83,87 vs. 51,85.