KOFA sak 2020/609, innkjøper fraviker råd fra KOFA (som hadde dissens).

En sak vi så litt nærmere på da det kunnes synes som om, basert på rådgivende sak fra KOFA, ville bli leverandør rangert som nummer 3 som til slutt ville vinne.

Vi forsøker i alle saker vi jobber med å fokusere på «sak», innsalg og at beste og mest effektive leverandør vinner anbudet. Dette er en interessant sak med mange emner.

Fra Nemda sin avgjørelse, vår utheving:

(3) I konkurransegrunnlagets punkt 5.5 ble det stilt krav til leverandørenes tekniske og faglige kapasitet. Ett av kravene var «Tilfredsstillende kvalitetssikringssystem». Tilhørende dokumentasjonskrav var: «Attest for firmaets kvalitetssystem/styringssystem utstedt av uavhengige organer som bekrefter at leverandøren oppfyller visse kvalitetssikringsstandarder, eksempelvis ISO 2 9001:2008. Oppdragsgiver godtar også annen dokumentasjon som viser at leverandøren har likeverdige kvalitetssikringstiltak jf. forskrift om offentlige anskaffelser § 16-7 (1) jf. (3).»

Men dette over er ikke hele teksten, under er fra lovdata ref paragraf rett over.

(3) Oppdragsgiveren skal godta annen dokumentasjon for tilsvarende kvalitetssikringstiltak eller miljøledelsestiltak dersom leverandøren ikke har mulighet til å få slike attester innen fristen, og dette ikke skyldes leverandøren selv. Dette forutsetter at leverandøren dokumenterer at disse tiltakene tilsvarer de etterspurte kvalitetssikringsstandardene eller miljøledelsessystemene eller -standardene.

Dette er en lovtekst som kan være vanskelig å tolke, men lovteksten tolkes vel stort sett slik at «eller lignende» aksepteres og om det mangler sertifisering så kan dette «forklares» på annen måte inntil formell sertifisering foreligger.

La oss fokusere på noen emner men i en slik sak er det og kan bli mange vinklinger.

For det første, kan innkjøper i ettertid avklare eller som i dette tilfelle, re-evaluere?

Nemda skrev:

«Innklagede har ikke forklart hvilken kvalitetssikringsstandard man la til grunn som terskel for sammenligningen med valgte leverandørs kvalitetssikringssystem for å vurdere om dette var «tilsvarende». Altså om sammenligningen ble foretatt ut fra ISO 9001:2008 eller ut fra en annen standard. Innklagede har videre ikke forklart at det er blitt foretatt en konkret sammenligning. Klagers konkrete anførsler om hvorfor valgte leverandørs system ikke er tilsvarende som ISO 9001:2008 er ikke blitt kommentert.»

Og kommunen skrev:

«Som del av denne vurderinga har kommunen fått uavhengig råd frå ein ekstern konsulent med ekspertise innan sertifisering av kvalitetssikringssystem, mellom anna ISO-sertifiseringar. Konsulenten har konkludert med at ÅBF sitt kvalitetssikringssystem ikkje er identisk med ISO 9001:2008. Det har ein annan struktur, men når samla sett terskelen for eit likeverdig system.»

Således, er en slik re evaluering i ettertid tillatt? Det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner her.

Videre, er det systemet som faktisk brukes «likeverdig», for eks skriver Nemda dette:

(22) Den konkrete vurderingen av om en leverandør tilfredsstiller kvalifikasjonskravene, er en vurdering som klagenemnda i begrenset grad kan prøve. Klagenemnda kan imidlertid prøve fullt ut om vurderingen er basert på de forhold kvalifikasjonskravet gir anvisning på, det vil si om vurderingen ligger innenfor de rammene for kvalifikasjonsvurderingen konkurransegrunnlaget trekker opp.

Det er ikke gitt at et «formelt i orden» system fungerer bedre enn et som ikke er sertifisert.

Og Nemda skriver:

(30) Det er på det rene at valgte leverandør ikke var sertifisert etter ISO 9001:2008 eller tilsvarende standarder på tilbudstidspunktet, og følgelig ikke kunne fremlegge attest for slik sertifisering.

Vi har skrevet det tidligere og kan bare presisere igjen, i slike prosesser spørres etter tredjeparts sertifisering, fra «uavhengig organ», både av praktiske og formelle grunner.

Formelt oppfylte ikke valgte leverandør ikke de formelle kravene ved fristen og alternativ modell ble ikke sammenlignet mot forespurt.

 Flertallet i Nemda skrev:

«Da kontrakt ikke er inngått kan oppdragsgiver reparere bruddet ved å foreta en ny kvalifikasjonsvurdering».

Her mente nemda at leverandører som var innstilt som 1 og 2 skulle avvises. 

Det gjenstår å se om en slik ny evaluering faller under «reparasjon».

Vi frykter for innkjøper at det finnes sterke grunner her for krav om positiv kontraktsinteresse.